Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Boy: Baby, we need to talk.
Girl: Ricardo, what do you mean?
Boy: Something has come up...
Girl: What? What's wrong? Is it bad?
Boy: I don't want to hurt you, baby.
Girl: *Thinks* Oh my God, I hope he doesn't break up with me... I love him so much.
Boy: Baby, are you there??
Girl: Yeah, I'm here. What is so important??
Boy: I'm not sure if I should say it...
Girl: Well, you already brought it up, so please just tell me.
Boy: I'm leaving...
Girl: Baby, what are you talking about?? I don't want you to leave me, I love you.
Boy: Not like that, I mean I'm moving far away.
Girl: Why? All of your family lives over here.
Boy: Well, my father is sending me to a boarding school far away.
Girl: I can't believe this.
[FATHER: (Picks up the other phone, interrupts & yells furiously ERICA!, what did I tell you about talking to boys?!!!... Get off the damn phone!! (And hangs up).]
Boy: Wow, your father sounds really mad.
Girl: You know how he gets, but anyways, I don't want you to go.
Boy: Would you run away with me?
Girl: Baby, you know I would. I would do anything for you, but I can't... You don't know what would happen if I did. My dad would kill me!
Boy: *Sad* It's okay.. I understand, I guess...
Girl: *Thnking* I can't believe what's going on.
Boy: I need to give you something tonight, because I am leaving on flight 1-80 in the morning, so I need to see you now.
Girl: Okay, I will sneak out & meet you at the park.
Boy: Okay, I will meet you there in 20 minutes.
[They meet at a nearby park, they both hug each other. And he gives her a note.]
Boy: Here you go, this is for you. I gotta go.
Girl: *Tear* (Begins to cry.)
Boy: Baby, don't cry, you know I love you... But I have to go.
Girl: Okay. (Begins to walk away.)
[They both go back home. And Erica beings to read the letter he gave her.)
It says...
"Erica,
You probably already know I'm leaving. I knew this would be better if I wrote a letter explaining about how much I care about you. The truth is, that I never loved you, I hated you so much, you are my bitch and don't you ever forget that. I never cared about you, and never wanted to talk to you, and be around you. You really have no clue how much I hate you. Now that I'm leaving I thought you should know that I hate you, bitch. You never did the right thing, and you were never there. I didn't think that I could hate someone as much as I hate you. And I never want to see you, for the rest of my life, I will never miss kissing you like before. I never want to cuddle up, how we used to. I will not miss you and that's a promise. You never had my love and I want you to remember that. Bitch, you keep this letter because this may be the last thing you have from me. Fuck, I hate you so much. I will not talk to you soon bitch... Goodbye. -
Ricardo"
( Erica beings to cry, she throws the paper in the garbage & crys for hours )
... A day passes, she is sad, depressed and she feels so lonely... Then she gets a phone call...
Friend: How are you feeling?
Girl: I just can't believe this happened.. I thought he loved me.
Friend: Oh, about that, Ricardo left me a message. A few days ago. He told me to tell you to look in your jacket pocket or something...
Girl: Umm.. okay.
(She finds a piece of paper in the jacket, It says:
"Baby I hope you find this before you read my letter. I knew your dad might read it, so I switched a few words...
Hate = Love
Never = Always
Bitch = Baby
Will not = Will
.... I hope you didn't take that seriously because I love you with all my heart, and it was so hard to let you go that;s why I wanted you to run away with me... -Ricardo")
Girl: Oh my God! It's a letter... Ricardo does love me!! He must of slipped it into my pocket when he hugged me. I can't believe how stupid I am!!
Friend: lol Okay but I'va got to go... Call me later.
Girl: *happy* Okay, bye, I'll be at home waiting for my baby to call me!
... Erica turns the T.V. on.....
(Breaking news) "An airplane has crashed. Over 47 young boys died, we are still searching for survivors... This is a tragedy we will never forget, this plane was flight 1-80... it was on its way to an all boys boarding school..." the Reporter says.
(She turns off the T.V. ... 3 days later, she kills herself, because of the fact that Ricardo was dead & she had nothing to live for... )
... A day after that the phone rings. Nobody answers. It was Ricardo, he called to leave a message. "Its Ricardo, I guess you;re not at home so, I called to let you know that I'm alive, I missed my flight because I had to see you one last time. So, I hope your not worried. I am staying for good."
Første gang...
Tenk deg at det er første gangen for deg. Når du legger deg
bakover kan du kjenne at alle musklene i deg spenner seg. Du lar han få vente litt, med en dårlig unnskyldning, men han tror han vil bli avvist når han nærmer seg deg. Han spør om du er nervøs, og du nikker usikkert et ja. Han er mye mer erfaren enn deg, men det er første gangen hans fingrer treffer rett sted. Han kommer lengre inn og du rykker til: kroppen din spenner seg igjen, men han er forsiktig, som han har lovet å være. Han ser deg dypt i øynene og sier at du må stole på han. Hans drivende leende gjør at
du slapper av, og du åpner deg mer, så han får mer plass slik at han lettere skal kommer inn. Du ber han om at han skal gjøre det
fortere, og forte seg enda mer, men han tar den tid han behøver
for unngå så lite smerte som mulig. Når han trykker på hardere
kjenner du at smerten bobler opp i deg og det kjennes ut som noen
knivstikker deg og du kjenner den kilende følelsen av at blodet
begynner sakte å renne. Han titter urolig på deg og han spør deg om
det gjør for vondt. øynene dine er fulle av tårer, men du nikker
på hodet om at han skal fortsette. Han begynner å ta seg ut, og
inn med skikkelighet, men du er aldeles opphengt i den
forferdelige smerten. Du kan ikke lenger kjenne at han er inne i
deg. Etter noen forferdelige minutter kjenner du at noe "går i
stykker" inni deg og han drar seg ut. Du ligger der helt
avslappet, glad over at det endelig er over. Han ser på deg og ler
varmt og sier at du har vært helt enestående, men også den mest
lønnsomme opplevelsen. Du ler og takker tannlegen din. Det var jo
tross alt den første gangen du skulle trekke en tann
Han: Hei ..
Hun: Hei ..
Han: Fint at du kunne komme, jeg har gjort alt klart.
Hun: Jaha, jeg har aldri gjort dette før.
Han: Ingen problem. Det kommer til og gå bra.
Hun: Hmm, det føles litt spennende.
Han: Du jeg har kjøpt en sånn her.. (holder opp)
-du kan vell ta den på deg?
Hun: Den der ? Nei det mener du ikke?!
Han: Jo ta den på deg.
Hun: Nei... Man skal vell ikke ha på seg en slik en?
Han: Jo, ta den på nå. for min skyld?
Hun:... Ja, ok da
Han: Se, det ble jo bra
Hun: ...
Han: Ja, da begynner vi. Vi setter oss
Hun: Hvordan gjør man det?
Han: Du tar den i hånden.
hun Æsj...Så ekkelt!!
Han: Neida, ta om hodet med den ene hånda
Hun: Ja, også?
Han: Jo, så tar du og drar med den andre
Hun: Slik?
Han: Ja, det gikk jo fint
Hun: Og nå?
Han: Nå suger du.
Hun: Næææ det kan jeg vell ikke?!
Han: Jo, sug nå.
Hun: Yack... Ekkelt. Skal man virkelig gjøre slik?
Han: Ja.
Hun: Sikker?
Han: Ja, stol på meg. Jeg har gjort dette før. Sug nå.
Hun: *Suger*(hmmmmmmmm)
Han: Nå? Hva synes du?
Hun: Det smaker salt.
Han: Ja, det var vell godt?
Hun: Slett ikke dumt. Hva gjør man nå?
Han: Nå tar du bena fra hverandre.
Hun: Hva?!
Han: Ja du må sprike med bena, ellers kommer man ikke til. Se her skal jeg vise deg.
Hun: Jah, jeg forstår
Han: ...Også tar du den her i hånden igjen.
Hun: Hmm
Han: Så, når du har plukket frem den her putter du den i munnen.
Hun: Jaa.
Han: Ahh der... Der gikk det.
Hun: Hva gjør man med det her gule? Skal man spise det?
Han: Ja det kan man godt hvis man vill.
Hun: Ja! Mmmmmmm godt!!
Han: Hmm, ja det er ikke såå ille
Hun: ...
Han: Se her nå. Jeg forsøker og pirke frem den her lille fliken med fingrene.
Hun: Hmmmm...
Han: Det kan være litt vanskelig i blant, så da får man bruke munnen.
Hun: Hmmm..!
Han: Man kan suge litt også, da blir det oftest lettere.
Hun: (Sukk) Hmmm
Han: Nå gikk det.
Hun: Ja, nydelig
Han: Synes du det var godt?
Hun: Ja, gjerne. Men duh?
-Må det gjøres såå omstendig?
Han: Ja, det er jo bare slik man spiser krabber =D
Mandag
Mitt vertsskap, tyrannene, plager meg hele tiden med små bisarre dinglende greier som de holder opp foran meg. Og så spiser de så mye, - tyrannene altså. De legger i seg overdådige middager mens jeg er blir avspist med et ynkelig tørrfór. Det eneste som holder meg oppe er tanken på flukt samt tilfredsstillelsen av å kunne klore opp et møbel i ny og ne. I morgen skal jeg kanskje spise opp nok en plante i vinduskarmen?
Tirsdag
I dag lykkes jeg nesten med mitt mordforsøk ved å sno meg rundt bena til mine fangevoktere; skal forresten teste det øverst i trappen neste gang. I ett forsøk på å vekke avsky hos tyrannene som holder meg fanget kastet jeg i dag opp i sofaen. Neste gang skal jeg teste det i sengen deres.
Onsdag
Sov hele dagen slik at jeg skulle bli opplagt til natten kom. Da satte jeg i med et uavbrutt jammer etter mat slik at jeg holdt tyrannene våkne hele natten igjennom.
Torsdag
Bet hodet av en mus og gav resten av liket til diktatorene i et forsøk på å få dem til å forstå hva jeg er i stand til å gjøre, nemlig sette meg i respekt og å skremme dem. Men de bare lo og spøkte, og fortalte meg kjærlig hvor flink jeg er. Hmmm, ting går ikke helt etter planene?
Fredag
Nå har jeg virkelig forstått hvilke sadister de egentlig er. Uten noen som helst påviselig grunn måtte jeg gjennomgå en fæl vanntortur, og de brukte et sviende, skummende kliss som de kalte "sjampo". Hvilke syke hjerner er det som kommer på noe slikt? Min eneste trøst er den lille biten av mannens tommel som jeg klarte å rive løs.
Lørdag
Mine fangevoktere hadde en slags samling med sine medsammensvorne. Jeg måtte sitte i isolat under hele sammenkomsten. Jeg hørte støyen fra dem ute i stuen og kjente stanken av glass-sylinderne de kalte "øl". Dessuten hørte jeg at noen sa at min isolering kom av noe jeg er, nemlig "allergifremkallende". Jeg må finne ut hvordan jeg kan bruke det til min fordel.
Søndag
Jeg er overbevist om at de andre fangene er tyrannenes lakeier, - ja kanskje endog deres angivere? Hvem vet... En dag vil jeg ta over verden!
